Fengslende bøker

I innlegget mitt i går kveld fortalte jeg om den nye kaste-bøker-galskapen blant bibliotekarene. Tidligere har de pleid å kassere bøker grunnet plasshensyn og når bøkene ble utslitte og stygge.

Etterpå kom jeg til å tenke på en historie jeg fikk fortalt av en bibliotekar jeg snakket med, som jobbet i fangebiblioteket i et fengsel. Dette var et stort fengsel, med mange innsatte og dermed mye utlån av bøker. Bibliotekaren syntes det ga fangene et dårlig forhold til bøker dersom de skulle få noen gamle lefser å lese i. Så hun kasserte bøkene når de begynte å vise tegn på alderdomssvekkelse. Med jevne mellomrom foretok hun og kollegaene derfor opprydning, og la bøker som skulle kastes i store, svarte plastsekker i bakgården, slik at søppeltømmerne kunne ta dem med seg.

Det hun imidlertid ikke visste, var at en av vokterne syntes det var helligbrøde å kaste bøker. Kaste bøker? Sånt gjør man bare ikke! Derfor tok vokteren og sendte alle de "kasserte" bøkene til et annet fengsel - altså uten at bibliotekaren visste det - slik at de kunne komme til nytte. Dette andre fengselet var et lite, landsens fengsel, uten noen profesjonell bibliotekar ansatt, såvidt jeg forsto.

En gang ble en fange overført fra dette lille landsens fengselet til det store fengselet. Da han kom inn i biblioteket første gang, gjorde han store øyne. "Så fint det er her,"sa han. "I det fengselet jeg kommer fra, var det bare gamle bøker."

Dersom denne vokteren har fortsatt å sende "kasserte" bøker, må han ha mye å gjøre nå når bibliotekarene kaster mer enn de samler. Og jeg lurer på hvordan det ser ut inne på biblioteket i det lille landsens fengselet.

Kanskje har problemet løst seg nå, når bibliotekarene kaster bøker selv om de er pene. Da kan jo biblioteket i det lille fengselet samle på de pene bøkene, og kaste dem som er stygge. Men hva om det også der jobber en vokter som ikke tåler at bøker kastes? Da sender kanskje han de stygge bøkene videre til et enda mindre fengsel, da?